Innledning:
Det er mange behandlingsformer som kan hjelpe barn som står i forsjellige utfordringer, individuelt og i familien, for eksempel mentalisering basert på familieterapi (Bateman & Fognagy 2012), individuell barneterapi (Tron Diset 2010) mv. En annen metode som hjelper barn effektivt og korttidsterapeutisk er hypnoterapi.

Hypnoterapi:
Jeg vil kort definere hypnose som en endret bevissthetstilstand. I denne endrede tilstanden kan det arbeides terapeutisk. I transe har barnet – i større grad enn voksne – adgang til potensialer og ressurser. Når barn er fra 7 – 12 år er de mest hypnotiserbare. De får meget lettere adgang til sitt ubevisste enn voksne. Hypnoterapi møter barna i deres fantasiverden. I en ubevisst tilstand får barn større adgang til å mestre problemene.

Allianseoppbygging:
Liksom i voksenterapi er det viktig å oppbygge en allianse med barnet. Hvis du ikke får oppbygget en god relasjon første time, vil det være vanskelig å fortsette arbeidet med barnet. Min erfaring er at har du først fått en god allianse med barna er de de aller beste klienter. De er modige, ærlige, har adgang til fantasier, er åpne og nysgjerrige. Dette benytter jeg meg av i hypnoterapi.

Hvem er med i terapien?
Som regel ser jeg alltid barnet sammen med familien, en av foreldrene, for å skape trygghet. En unntakelse er hvis barnet er blitt utsatt for overgrep, vold mv fra foreldrenes side. Hele familien kan delta i terapien (familiehypnose ) eller i vanlig familieterapi.

Hvordan arbeider jeg?
I første time er det viktig at barn og foreldre føler seg hørt, forstått og møtt. Barn kan tegne sine problemer, tegne sin familie som dyr. Sikkerhet, stabilitet og trygghet er nøkkelord.

Det foretas en kort anamnese (sykehistorie). Det kan lages et genogram så vi ser om det er ressurser andre steder i familien, vennekretsen eller andre behandlere som også kan være tilstede i terapirommet.

Barnet kan velge en toydyr / dukke som terapeuten har på sitt kontor. Dette dyret kan barnet låne med hjem som en god hjelper som har hjulpet andre barn.
Hva kan hypnoterapi brukes til?
Neste skritt er selve behandlingsarbeidet. Terapiens lengde avhenger av mange faktorer: problemets art, barnets familieforhold, modenhet, utvikling mv. Det minste jeg kan bruke er en time til anamnese, en time til behandling og en time til å evaluere.

Noen av de utfordringer jeg arbeider med er for eksempel enuresis (sengevæting) skolefobier, smerter mv. Nesten alltid innspiller jeg en CD eller på foreldres mobiltelefon, en liten selvhypnoseøvelse på 5 – 20 minutter. Det vil si jeg gir dem mulighet for hjelp til selvhjelp. CD´en består av en induksjonsdel (selvavslapping) og en suggesjonsdel, hvor negative utsagn vendes til positive.
Eksempel: Jeg er ikke noe verdt, kan vendes til: for hver dag som går får jeg mer og mer tro på meg selv. Denne CD eller mobilinnspillingen skal de høre hver dag.

Det kan også være et dypere arbeid f eks egostate terapi og symboldrama, noe jeg har brukt i arbeid med barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Familieterapi:
Barn kan ikke ses isolert fra sin familie / andre hjelpere / omgivende samfunn. Ofte må det arbeides med hele familien. Det man ser som problemet hos barnet kan være et symptom på en familieproblematikk. For eksempel hadde en pike sterke smerter. Disse smertene hadde sin bakgrunn i foreldrenes skilsmisse og at de motarbeidet hverandre. Da foreldrene begynte å samarbeide, forsvant smertene hos piken. En annen (gutt) hadde store problemer i forhold til andre gutter i klassen, han hørte stemmer og hadde forskjellige rare syner. Alle disse symptomene forsvant da foreldrene fikk hjelp til å samarbeide, og ble enige om hans bosted. Gutten i dette eksemplet hadde stor glede av en individuell hypnoterapi.

Jeg kan også henvise familien til et familiekontor hvor behandlinger er gratis.

Konklusjon:
Hypnoterapi er en særdeles velegnet terapiform for barn. Terapien kan kombineres med tegne – og eventyrterapi, kognitiv terapi mv. Dessverre har mange psykologer/leger ikke oppdaget denne behandlingsformen, som både er effektiv, enkel å utføre og som bygger på barnets og familiens egne ressurser.

Hans Chr. Ramskov Jensen. Spes. i klinisk psykologi

Lämna ett svar

Din e-postadress kommer inte publiceras. Obligatoriska fält är märkta *